Nytt år, nye muligheter. Nytt år, nye vennskap. Nytt år, ny kunnskap. De siste årene har et nytt år for meg betydd nye opplevelser og nye overganger. 2018 var både opplevelsesrikt, overraskende og krevende. Jeg fikk oppleve så mye på turen til Asia og Australia. Jeg fikk se hvordan folk lever på andre siden av jordkloden, og jeg fikk besøke flere utrolige spennende steder som jeg tidligere bare har drømt om. Jeg fikk besøke land med ulikt styresett enn vårt eget. Land som har ganske ulike meninger enn det vi selv har i Norge. Men jeg fikk også oppleve at vi til tross for alle ulikhetene er nokså like. Vi har alle en ting til felles, å leve på denne kloden vi kan kalle «vårt hjem». Det er nok for å skape et nytt vennskap. Det var også på denne reisen jeg fikk tilbudet om å bli en del av UCREW Frankrike. I en buss i Kambodsja, med begrenset internettilgang og mange inntrykk, skulle jeg bestemme meg for hvor jeg skulle ende opp til høsten. Og i Frankrike endte jeg opp. Jeg kunne ikke la en så stor mulighet gå, selv om jeg helt ærlig ikke visste helt hva jeg sa «ja» til. Jeg skulle flytte til et annet land. Langt vekk fra familie og venner. Til et land der de kommuniserer på et fremmed språk, til et land hvor den norske kulturen er fremmed. I løpet av året har mange nye vennskap blitt dannet, på tvers av kulturer, språk og interesser. Men det som bringer en sammen er den opplevelsen man har til felles. Enten det er samme folkehøgskole, felles jobb, eller det å bo ett år i Frankrike.
Jeg har innsett dette halvåret at man kan bli venn med så å si alle. I hvert fall er det veldig spennende å prøve å skape et vennskap. Vennskap trenger ikke å måtte innebære felles interesser, like meninger eller lik oppfattelse av verden. Tvert imot. Det er det som er spennende. Det er spennende når noen kan lære deg noe nytt; lære deg noe om en ny interesse du ikke visste noe særlig om, et nytt språk du ikke kan, eller noe så banalt som en ny juletradisjon. Det er spennende når man er uenige, når man får høre hva andre mener, og hvorfor de mener som de gjør. Det er spennende å høre mennesker fra andre land i verden fortelle om deres hverdag, diskutere forskjellene, relatere over likhetene. Prøve å sette seg inn i andres hverdag, prøve å sette seg inn i andres tankegang, prøve å ha et åpent sinn til noen du vanligvis aldri ville funnet på å snakke med. Det er det som gjør meg rik.
Jeg har blitt rik på kunnskap. Ikke kunnskap om hvordan å bygge et fly eller lage den beste sjokoladekaka. Men jeg har blitt rik på kunnskap om meg selv. Om andre kulturer. Om andre måter å leve på. Jeg har lært å kunne endre synspunkt. Jeg har lært å prøve å kommunisere til tross for språk- og kulturforskjeller. Jeg har prøvd å lære andre min kultur. Fra min irske venninne har jeg lært hvordan den nye abortloven har påvirket det irske folket. Fra de spanske har jeg lært hvorfor Catalonia vil bli selvstendig. Fra den indonesiske har jeg lært om forskjellene mellom Asia og Europa. Kunnskap jeg aldri hadde fått hvis jeg ikke snakket med dem. Kunnskap jeg ikke kan lese i avisene.
Så hvis du noen gang får en god mulighet, grip den. Sitter du ved siden av noen interessante på bussen, slå av en prat. Grip muligheten. Utfordre deg selv. Ut av komfortsonen. Slå av den praten, og dropp øretelefonene for en gangs skyld. Som regel trenger man ikke å ha så mye til felles for å slå av en prat, for den situasjonen dere deler sammen er nok til å relatere. Vi må slutte å stenge oss inne, slutte å verdsette minuttene på telefonen mer enn sosialt samvær. For til slutt er alt vi har hverandre, og det må vi ta vare på. Vi må åpne dørene for de som ikke har så mange å gå inn til. For folk som nettopp har flyttet til et nytt sted, og som ikke kjenner noen. Ikke se på det som bry, men heller som en mulighet til å skape et vennskap, eller i hvert fall til en mulighet til å lære en ny ting, enten om deg selv, eller om noe helt annet. For tross alle ulikheter har vi en ting til felles, vi er mennesker, og vi bor på denne fine kloden.